I en evighet ser jeg dine stjerner
de hviler over deg som Karlsvogna.
Verden er vakker og vi lever i en evighet
fra dag til dag.
Solen varmer deg på dagen
og hadde vi ikke visst bedre
kunne vi trodd at stjerner ikke fantes.
Men vi lever i vår evighet
og
ser stjernene om natten.
Hvorfor da være redd mørket ?
Det hviler for oss
for å fortelle oss at det alltid kommer en ny dag.
I stjernenes hemmelighet
kan vi lære
at vi aldri skal frykte mørket.
Seieren er at vi kan tenne lys
og vite at mens vi sover
ler Gud i himmelen.
Vi er skapt til kjærlighet
så vær heller ikke redd lyset
Det hviler i evigheten.
Mona Kristin Roald
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar