I den verden som er i dag
finnes det kriger, sult og terror.
Jeg var redd.
Så redd alt som kunne skje.
Jeg kjempet for fremtiden til barna.
Lite skulle jeg ane om makt,
den som piner deg til dine innerste redsler.
Til Gud griper inn og leder deg
med faste steg i nytt håp.
Som former din veg og lar deg hvile
i
skyggene.
Du venter tålmodig på nytt liv.
Slik som bare du kan,
og du vet du kan tåle alt i de tre ordene :
" Jeg elsker deg. "
Da våkner dine sanser på ny
og ungdommen finner deg igjen.
I pusten fra havet.
I pusten fra himmelen.
Der du ser dine linjer blir tegnet,
selv i ditt ansikt.
Og du vet du er til
når havet former seg rundt kroppen din og forteller deg :
" Vær deg selv. "
Å elske er å være til,
selv på dager så tunge
at du trues med å gå under.
I nytt liv fra Guds kjærlighet
kan du se :
at selv mirakler finner sted.
Mona Kristin Roald
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar